Kulturminner i Oppdal

Oppdal prestegård

Presteboligen ligger ca 2 km fra Oppdal sentrum, rett nedenfor Oppdal kirke. Prestegården består av bygningene Raulånna, forpakterboligen, et stabbur og et skjul, i tillegg til selve presteboligen. Oppdal kirke som gården hører til ble oppført i 1651.

Når selve presteboligen ble oppført er noe usikkert, men det man vet er at den ble reparert i 1747. Dette da det fortsatt sitter et skilt over døren som sier at denne bygningen ble reparert anno 1747 av Oppdal menighet, etter en donasjon på 40 riksdaler.

Bygningen er et toetasjes hus i stående tømmerpanel, og huset hadde originalt torvtak, men dette ble byttet rundt år 1900 til et saltak. De smårutete vinduene ble byttet i 1936, med unntak av et vindu i annen etasje som fortsatt stammer fra 1700-tallet.

Oppdal kirkested

Denne kirken ble innviet i 1651, men har deler som strekker seg helt tilbake til 1100- tallet. Kirken er en laftet korskirke som i tillegg til kirkerommet består av våpenhus, dåpsrom og sakristi.

Det er i dåpsrommet at det er funnet stavverk fra 1100-tallet, som er dekorert med malte apostler. Altertavlen er fra 1654 og er rikt dekorert og har malte midtfelt i tre etasjer. Nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen er motivene for tavlen.

I 1951 så begynte restaurering av kirken og panelet på veggene ble tatt av for å avdekke de umalte tømmerveggene i kirkerommet, slik at kirken fremstår slik den gjorde da den først ble oppført. Det ble også også avdekket flere andre inventarer fra byggetiden i løpet av denne restaureringen.

Forbregd

Dette er et arkeologisk minne som ble automatisk fredet i 1966. Dette er funnstedet til to dyregraver som ble oppdaget på 60-tallet, og som mest sannsynlig strekker seg tilbake til middelalderen.

Denne fangstgraven har blitt markert med steinblokker som tidligere har ligget rundt om hele graven, men idag så ligger det kun noen steiner strødd rundt. Gravens omkrets er ca 6 meter, og gravens dybde er på 0,8 meter.

Denne dyregraven ble først oppdaget av tilfeldige turgåere som så steinformasjonene som var lagt rundt graven, og varslet så Oppdal kommune om funnet. Ved nærmere undersøkelser så ble det stadfestet at det var dyregraver, og riksantikvaren har siden registrert dette som verneverdig.

Rolfsjord vestre

Her er det et arkeologisk minnesmerke som strekker seg tilbake til steinalderen. Det har blitt gjort funn av flere flint skiver, en flintøks og andre redskaper som ble benyttet rundt denne tidsepoken.

Det har foreløpig ikke blitt funnet flere beviser på bosetting akkurat i dette området, men utgraving foregår fortsatt. Dette er også grunnen til at minne arten i dag står som løsfunn, og at det ikke har lyktes arkeologene å fastsette et tidspunkt for når disse redskapene ble skapt. Grunnet dets utforming og materiale så er det eneste som er sikkert at de stammer fra steinalderen en gang.

Kullmile

Kullmilen er et annet arkeologisk funn som er en del av kulturminnene i Oppdal, men denne er ikke fredet. Milen er ca 11 ganger 10 meter stor, og består også av en grøft hele veien rundt som er ca 1 meter i bredden og ca 0,5 meter dyp. Den totale høyden på milen er mellom 0,5 og 1 meter høy.

Denne kullmilen er mest sannsynlig fra middelalderen hvor trekull ble brukt til å utvinne og bearbeide metall, mest sannsynlig jern. Et bestemt årstall er ikke mulig å fastsette, da disse kullmilene gjerne ble benyttet i lang tid, gjennom flere generasjoner. Da kullmilen ikke er fredet så har den dessverre i løpet av årene blitt mer og mer ødelagt av besøkende.

Privacy Policy